Snorre Sturlason ble
født på Island i 1179. Snorre var født i en høvdingslekt, og hadde to eldre brødre.
Han vokste opp på
gården Odde siden han var 3år. Snorre lære å lese og skrive her, hos den
mektigste høvdingen på Island, Jon Loptsson. Snorre opplevde Sturlingstida, som
er en epoke med mange overfall, branner og henrettelser. Snorre fikk en del
fiender, fordi han avslo tilbud fra andre høvdinger. Han var redd for at de
skulle skade han. Snorre var en ærkjær mann som var maktsyk og dyktig med
penger og gods. Han var klok, og arbeidet seg etter hvert opp til å bli den
rikeste og mektigste mannen på Island. Det er vanskelig å si om Snorre var et
godt menneske.
Snorre var en
islandsk høvding, forfatter og skald. Han skrev mest om historiske hendelser
som faktisk hadde skjedd, som handlet om norske konger og norrøn mytologi.
"Heimskringla", "Norske kongesagaer" og "den yngre
Edda" er hans mest kjente verk. Verkene ble mest sannsynlig skrevet rundt
1220 til 1235.
Barokken var en tidsepoke som varte fra ca 1600- til 1700-tallet. Barokken stammer fra Italia, og oppsto som en stil i kunsten. I malerkunst, skulpturer og arkitektur. Med tiden ble Barokken overført til både litteratur og musikk. De klassiske formene fra renessansen finner vi igjen i barokken.
Formene brytes opp, forvris og dekoreres med ulike detaljer og ornamenter. Dette gjør at inntrykket blir overdådig, mangfoldig og storslått.
I Barokken fikk adelen og overklassen muligheten til å skille seg ut. Parykker og kjoler er i motebildet i barokken. Overklassen levde i rikdom, samtidig som nød, sult og krig hersket samfunnet. Det finnes mange kjente navn fra tidsepoken barokken. Bla Diego Velazquez. og Rembrandt
Renessansen er en vikitg kulturel epoka som varte fra ca 1400 til 1600 tallet. Epoken bryter med alle tideligere syn på menneskesyn og religion. I middelalderen var det et kollektivistisk menneskesyn, dette ble utfordret av renessansens syn med tanken om enkeltmenneskets verdi. Renessansen er opprinnelsen for den inviduelle kunstner. I tillegg stiltes det kritiske spørsmål til kirken.
Denne epoken er som sagt viktig for kulturlivet. Norge blir påvirket lite av denne epoken. Renessansen fant aldri sin vei til Norge, av flere årsaker. Vi var svekket etter svartedauden og fortsatt i union med danmark.
Inenfor kunsten ble perspektiv tatt i bruk. Menneskekroppen ble studert og portrettene ble mer realistisk. Dyre og menneskefigurer ble også inflettet. Det er flere kjente kunstnere fra denne tidsepoken, bla : Donatello, Masaccio, Paolo Uccello og Domenico Veneziano.
Islendingesagaene er episke fortellinger og levde på folkemunne mellom 870-1030. De ble ikke skrevet ned før 12-1300 tallet. Forfatterene av Sagaene er ukjente, og tekstene kan ses på som historier eller diktning. I innledningen blir man kjent med handlingen, når og hvor den finner sted. Man blir også kjent med personene, og deres slekt. Så bygger det seg opp til et blodig klimaks, og i slutten av sagaene forenes som regel de stridende, og man får vite hvordan det går med de andre personene. Bildet under viser oppbygningen til islendingesagaene.
Stilen i islendingesagaene er ofte hardkokt, nøktern og objektiv. Det er også et avslappet forhold til døden og mye underdrivelser og lite følelser involvert. Det er knapphet når det gjelder språket, og når det først blir sagt noe er det som regel noe som er avgjørende for handlingen. I islendingesagaene er også drømmetydning og skjebnetro viktig. Skjebnetro er noe man kan finne igjen i moderne litteratur, der drømmene til personer i filmer og bøker kan fungere som frampek.
Beowulf er et av verdenslitteraturens første epos. Epos
stammer fra ordet ”epikos” som betyr ”ord, fortelling, dikt”. Et epos blir tradisjonelt
forstått som et lengre fortellende dikt som handler om helter som gjør heroiske
dåder og deres kamp mot mørke krefter.
Eposet er skrevet på et gammeldags språk, og vi finner ord som ikke lenger brukes i dagligtalen. Feks hjaltet, kløvet, sjøfarerened vern og glidesalen. Jeg tror Beowulf har inspirert mange av dagens krigs og heltefilmer. Mange historier handler om forskjellige monstere som blir drept av en helt.
I teksten ser vi tegn på tidelig kristendom pga setninger som denne: Den hellige Gud gav han seier. Straks han hadde kommet seg på bena igjen avgjorde Herren, den vise som hersker i himmelen, med letthet saken på rett vis. Eposet har elementer som vi kjenner igjen i fantasy- og eventyrsjangeren. Likheter mellom Beouwulf og eventyrsjangertrekk : få personer, helt/heltinne, andre vesner og kamp.
Eposet ender med at Beowulf dreper dragen, men blir dødelig såret og dør i slutten på heltmodig vis.
Jeg har valgt å kalle min blogg Ingridsnorskverden. Dette er
en blogg som skal følge meg i tre år gjennom norskfaget og inn i min
norskverden.
Boken jeg har lest heter Faen ta skjebnen. Det er en roman
som er skrevet av den amerikanske ungdomsforfatteren John Green.
faen ta skjebnen
John Green er en amerikansk ungdomsforfatter. Green ble født
i 1977 og er 37 år gammel. Han vokste opp litt utenfor Birmingham i Alaska.
John har skrevet mange ungdomsbøker. Hans to første bøker heter ”Looking for
Alaska” og ”Paper Towns”. Begge to er oppvekstromaner, og john green har flere
ganger innrømt at inspirasjonen er hentet fra hans eget liv og oppvekst.
Så til boken.
Tittelen Faen ta skjebnen er oversatt fra ”the fault in our stars” som
er et sitat fra Shakespare. Det betyr at det er ikke stjernen du er født under
det er noe i veien med, det viktige er hva du selv velger å gjøre med livet
ditt.
Handling:
Vi møter 16år gamle Hazel som har kreft i
skjoldbruskkjertelen, og med spredning til lungene. Hun må alltid drasse med
seg en oksygentank og slange i nesen. Hazel har fått beskjeden at hun aldri
kommer til å bli frisk igjen. Annenhver uke går hun til en støttegruppe for
kreftsyke ungdom, hvor hun møter 17år gamle Augustus. Augustus har amputert det
ene benet som følge av beinkreft.
Hazel og Augustus blir fort venner, og finner felles
interesser i bla bøker. Det blir stadig nærmere og etter hvert kjærester. Dette
er et stort step for hazel, som ikke vil etterlate stor sorg til Augustus når
hun dør, som hun vet kommer til å skje.
Mer enn det vil jeg ikke si hvis noen av dere har tenkt til
å lese den.
Først og fremst var det den sterke tittelen på boken som
fikk meg til å bli nyskjerrig. Og helt ærlig er dette en av de beste bøkene jeg
har lest. Blandingen av ung kjærlighet og tragisk sykdom passer hvertfall meg
perfekt. Denne romanen viser hvor morsomt, spennende og tragisk livet er.
I tillegg skriver John Green på en lettlest morsom måte. Bla sier hovedpersonen flere ganger
”kreftbøker suger” noe som er ganske morsomt, i og med at dette nettopp er en
kreftbok.
Hvis dere ikke allerede har lest den, anbefaler jeg mange å
lese den
Yes- nå er det endelig vinterferie.
Klar for Hemsedal, bakken og afterski. Dette kommer til å bli tidenes
vinterferie… men neida skal heller bli tvunget med opp på hytta. Og i seg selv
er det ikke bare hytta som er problemet, men min kjære familie jeg skal
tilbringe hytteturen sammen med.
For det første så handler
vinterferien KUN om å bli tvunget med opp på en iskald hytte langt oppe på
fjellet, hvor det absolutt ikke skjer noen ting. Noe som gjør det å være på
hytta enda mer fantastisk er gleden når man kommer frem på hytta i 15 minus, og
der hytta skulle ligget ligger det kun en stor snø haug. Yes – det betyr at vi
må grave fram hytta, det var jo akkurat det jeg hadde mest lyst til nå… Har
like lyst til å grave fram den jævla hytta, som jeg har til å la mamma se på
nyhetene midt i paradise.
Etter du omsider har kommet deg inn
på den iskalde hytta foreslår familien selvfølgelig et slag med yatzy, kan
dette bli noe bedre?
Etter noen helt fantastiske dager
på hytta, som kan sammenlignes med noen fantastiske dager i alpene, eller
vakrere i følge min mor skjer den eneste happeningen denne uken – OL åpningen. Selvfølgelig
er jo samfunnet vårt blitt så moderne, at vanelige fm radioer funker ikke
lenger. Den eneste formen for underholdning er dermed også ute av drift.
Nå venter bare den koselige
bilturen på 5 timer hjem…
Yes- dette har vært tidenes
vinterferie, akkurat slik jeg håpte den skulle bli.
Først og fremst er norsk grunnlegende og viktig fordi det er nasjonalsspråket i landet vi bor i. Vi trenger Norsk for å gjøre oss forstått i samfunnet vårt og kommunisere med våre landsmenn. I tillegg er det unngåelig å ikke kunne norsk på vanlige norske skoler, i og med at norsken brukes i alle fag. Hvordan skulle det gått på de store drøftingsoppgavene i Samfunsfag du ikke hadde hatt grunnleggende norsk ferdigheter. Norsk gir oss identitesutvikling og kulturforståelse, samtidig som det er viktig for dannelse og kommunikasjon.
Norskfaget har fler hovedområder, og spesielt fokus på muntlig- og skriftligkommunikasjon.
Muntligkommuniksjon handler om å snakke og lytte i forskjellige sammenhenger. Elever må også lære å forstå, oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. I tillegg skal vi kunne utykke kunnskaper, tanker og ideer med et variert ordforråd, samtidig som å tilpasse språk, utrykksformer og formidlingsmåte.
skriftligkommunikasjon handler om å lese og skrive norsk. Undervisningen går ut på å gi elevene leselyst og lyst til å skrive innenfor ulike sjangre. I tillegg handler det om å utarbeide et godt ordforråd, kjennskap til språkelige konvensasjoner og ferdigheter med tekstoppbygning.
Så langt i år har vi vært innom forskjellige deler av norskfaget. Vi har hatt om episke tekster, tekstbinding, novelleanalyse, komma-kurs, språk over grenser og et leseprosjekt.
