Sværmere

Sværmere har en handling som foregår i Rosengård i Nordland. Det er et lite kystsamfunn. Folket i bygda har samlet seg nede på brygga. Det kommer en ny prest til bygda, og det går rykter om at presten er rik og velstående.  I teksten blir vi bedre kjent med presten på Rosengård og hans forknytte kone. Presten og kona er blant sosieteten, hvor handelsmannen Mack har høy status og mye makt i bygda. Han er en dyktig kremmer og eier en fiskelims fabrikk.  I bygda bor også en mann kaldt Rolandsen, som er telegrafist. Han vil oppnå like mye som Mack, og bedriver både svermeri og industrispionasje.

Rolandsen fremstilles som bråkmakeren i bygda, som drikker, slåss og flørter. Men etter hvert utvikler han gjennom spionasje på Mack, et bedre fiskelim. Han melder seg selv skyldig i et innbrudd, og får en stor dusør. Denne dusøren gjør at han har stor nok kapital til å sette i gang produksjonen. I tillegg vinner han datteren til Mack. Romanen har en slutt som er åpen, og alt tyder på at den er lykkelig.

Presenter hovudpersonane i Sværmere:

·         Ove Rolandsen: 3. Bygdas sjarmør, bråkmaker, telegrafstasjonens bestyrer, telegrafist og oppfinner. Etter at han ble avvist av Elise Mack ble han forlovet med jomfru van Loos. Forlovelsen varer ikke lenge.

·         Handelsmannen Mack : 4. En rik kremmer som dominerer fiskeindustrien i Nordland og er høyt vurdert i sosieteten. Far til Elise og Fredrik.

·         Elise Mack : 1. Datter av handelsmann Mack. Hun er stolt, bevisst og selvstendig. Ut i handlingen blir hun forlovet med kaptein Henriksen.

·         Presten : En yngre mann som er meget dominant overfor sin kone. Han fremstår som rik, men alt tyder på at det kun er en fasade som han prøver å opprettholde. Han er en meget god kirketaler.

·         Prestefrua : Kommer fra en velstående familie og ønsker å nyte overklassens privilegier. Hun vil fremstå som rik, selv om hun ikke lengre har de økonomiske forutsetningene. Prestefrua blir kuet av sin man og fremstår som en uselvstendig og upraktisk kvinne med en barnslig oppførsel.  Med en stor naivitet svermer hun for Rolandsen. Hun opplever erotisk spenning i møtet med ham, men disse følelsene blir ikke gjengjeldt.

·         Enok : Er fisker og bygdas ryktespreder, men det han sier og gjør er grundig og gjennomtenkt. Han er opptatt av å bli positivt oppfattet, for deretter å dra nytte av dette. Det er egentlig Enok som er tyven i romanen. Han bruker pengene han stjeler til å være generøs med kirken for dermed å øke sine muligheter til å bli kirketjener. Etter hvert får han denne stillingen. En merkverdighet ved ham er at han kun har et øre, det andre mistet han i kamp med Levion og han har dessverre mye øreverk i det gjenstående øret.

·         Marie van Loos : Jomfruen på prestegården som er både dydig og praktisk lagd. Hun er av hollandsk opprinnelse, snakker bergensk og er dermed rappkjeftet. Hun er forlovet med Rolandsen og finner seg ikke i at han flørter med andre. Livssynet er bundet av moral. Det er moralen som styrer, ikke kjærligheten. Hun blir bedratt av Rolandsen og det finner hun seg ikke i.  Dyden og æren leder til at hun bryter forlovelsen. Vinklingen til framstillingen av van Loos gjør at hun oppfattes som ganske usympatisk.

·         Klokkerdatteren Olga : En enkel skjønnhet, både med tanke på sin sosiale opprinnelse og hennes naturlige personlighet. Hun lever under en økonomisk knapphet og er forelsket i handelsmannen Mack sin sønn Fredrik. Hennes naivitet og yndighet fremmer Rolandsens erotiske følelser. Han smigrer og begjærer henne, men selv om hun er ung klarer hun å avvise ham på en pen måte. Til slutt forlover den fattige klokkerdatteren seg med rikmannssønnen Fredrik.

Hva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i denne romanen er at den speiler både en fysisk og sosial reise. Flere av hovedpersonene foretar en klassereise i forhold til kjærlighet og økonomi. For eksempel Olga troligvis også Rolandsen øker sin status gjennom giftemål. Dette samstemmer også tidsmessig med romantikken der reiser var essensielt.